1

MiSK. Nordic Harmony

Klaversolist Christian Grøvlen og symfoniorkesteret Nordic Harmony fremfører musikk av Mozart og Schumann.

Program:
• W.A.Mozart: Symfoni Nr.41 i C-dur K.551 «Jupiter»
• R.Schumann: Konsert for klaver og orkester i a-moll op.54

Christian Grøvlen, «den siste i en lysende rad av norske klaverfenomener (Mona Levin, Klassiskmusikk.com)», debuterte i København oktober 2017 og ved Den Norske Opera i Oslo i november samme år. Han er mottaker av Robert Levin-prisen, Léonie Sonning Talentpris i Danmark og Statens Kunstnerstipend for yngre, nyetablerte kunstnere. Han begynte å spille piano som femåring, og senere studerte han med prof. Jiri Hlinka, som han fortsatt mottar veiledning fra.

 

Grøvlen har sin utdannelse fra Norges musikkhøgskole hvor han studerte med Håvard Gimse og Lars Anders Tomter, samt ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København, hvor han debuterte fra Solistklassen høsten 2017. Sommeren 2017 utkom hans første innspilling «Bach – Inside Polyphony» på det kritikerroste selskapet 2L til strålende kritikker. Han har medvirket som solist og kammermusiker på de fleste av Norges festivaler, inkludert Festspillene i Bergen, og han har spilt med flere ledende musikere og sangere.

 

Nordic Harmony
Nordic Harmony er et ungt ensemble som jobber gjennom kammermusikkens kjerneprinsipper og har som ønske og mål å gjengi symfonisk repertoar på det høyeste kunstneriske nivå. Sentralt i virksomheten er vektleggingen av kompetansen og kunnskapen medlemmene innehar. Av den grunn spiller de uten dirigent, noe som gir musikerne et unikt ansvar for å lede, bygge og videreutvikle Nordic Harmony. Orkesteret presenterer rike, komplekse og lidenskapelige tolkninger av det symfoniske repertoar – og streber etter å skape nye og unike opplevelser for publikum.

Nordic Harmony har samarbeidet med en rekke av Norges og Europas ledende musikere, deriblant Marianna Shirinyan, Are Sandbakken, Sveinung Bjelland, Christian Grøvlen, Frikk Heide-Steen, Miriam Helms Ålien og Aksel Kolstad, i spennende kunstneriske prosjekter med musikk helt fra Barokken til Gullalderen i Hollywood i første halvdel av 1900-tallet.

 

Mozart: Jupiter-symfonien
Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) fullførte sin Symfoni Nr. 41 i C-dur, K.551, 10. august 1788.
Vincent Novello beskrev en samtale med Franz Xaver Mozart: «Mozarts sønn sa at han anså Finalen til sin fars symfoni i C - som Salomon døpte Jupiter – for å være den største triumfen innen orkesterkomposisjon, og jeg er enig med ham!"» At slutten kroner verket, er helt klart et av de mest betydningsfulle trekkene i hans «Jupiter»-symfoni, som baner vei for slike «teleologiske» verk som Beethovens femte og niende symfoni.

Senere skulle også komponisten Robert Schumann (1810–1856) referere til «Jupiter» som et udødelig ideal, og skriver:
Som pedagog må jeg søke etter tre gjenstander – rot, blomst og frukt; eller forene det poetiske, det harmonisk-melodiske og det tekniske innholdet; eller skape gevinst til hjerte, øre og hånd. Mange verk hever seg over diskusjon; for eksempel Mozarts C-dur symfoni med Fuge, mange verk av Shakespeare, og noen av Beethovens.
Her antyder Schumann at «Jupiter» forener de tre trippelobjektene som han selv strebet etter å forene i sine verk.

Schumann: Klaverkonserten
Klaverkonserten i A-moll, op. 54, ble fullført i 1845, og er den eneste klaverkonserten av Schumann.
Til tross for sine tre satser, har verket beholdt karakteren av en fantasi. Den grunnleggende ideen som kommer til uttrykk i konserten er av lengsel og lykke mellom to forelskede mennesker. Schumann forvandler sin kamp for Clara om til musikk i dette verket. Hovedtemaet i første sats ligner på melodien til Florestan-arien fra Ludwig van Beethovens opera Fidelio. I sammenheng med Beethoven så Schumann dette temaet som et uttrykk for den intime forbindelsen mellom lojalitet og kampen for frihet. På denne måten er konserten, som mange andre av komposisjonene hans, basert på Schumanns livslange bekymring for å kjempe mot spissborgerlighet med musikalske midler.

_
_
_